Oslosamtaler

Den siste politikk møte før valget var med Aisha Naz Bhatti fra senterpartiet. Hun er 1.kanditaten i Oslo bystyret. Senterparitet i langt tid har ikke vært med i bystyret i Oslo og Aisha jobber med å være i bystyret. Hun har godt presentert sine politikk om mat, miljø og arbeid. som hun påpeker hun er ferske politiker og jobber hard for å bli valgt.

Vi har hatt en spennende møte med Arbeiderpartiet bystyrekandidat Khamshajiny Gunaratnam. Viktigheten av å stemme godt presentert med en ung kandidat til ungdomdeltakere. Kamzy med sine utrolig energi engasjement er en god forbildet for unge som interessert i politikk og det viste seg under samtalen.  Hun lagt vekt på økonomiske ubalanse mellom Oslo vest og øst og presisert at de skal jobbe med. Jobb, økonomi minoritet deltakelse til politikk var hoved temaene.

Her er mer om Kamzy.

https://www.youtube.com/watch?v=NjeOYBJ5jUA

Valg årets politisk møter fortsatt med Gulay Kutal. Hun er politiker i SV og Oslo bystyrets kandidat. Under møte  Kutal har presentert sine saker og prosjekter og fikk mange gode spørsmål. Det var mange ugne var tilstede og hun oppfordret ungdommen til å delta til politikk å være engasjert samfunnets problemer. Miljø politikk, innvandrer politikk, skole politikk osv var blant temaene.

En vellykket samtale med Venstres kandidat Odd Einar Dørum.
Dørum som alltid var rett på sak direkte og tydelig i sine saker.
Han blant annet snakket om miljø, el-biler, inkludering, mangfoldighet, dialog, skolering-utdanning og språk. Møte gruppe var veldig aktiv og mangfoldig. Dørum ble utfordret med mange gode spørsmål og kommentar. Fra lokal politikk til internasjonal politikk. Arbeidsutfordringer, utdanning, avgifter, beskatning, miljø, frivillighet kollektivtransport og vei bygning var blant temaene som ble spurt og kommentert. Til slutt var det en hyggelig avslutning med bilder og farvel.
Alle er velkommen til neste arrangement.
OXLO
Odd Einar Dørum Venstre politikkmote Mangfoldhuset (3)
Odd Einar Dørum Venstre politikkmote Mangfoldhuset (4)
Odd Einar Dørum Venstre politikkmote Mangfoldhuset (2)

Mangfoldhusets Student- og ungdomsforsamling i samarbeid med Dialog i Aksjon arrangert et seminar om karriereplanlegging. Dagens foredragholder var Mustafa Ocak som er utdannet som dataingeniør fra Universitet i Oslo. Han har jobbet i noen av Norges ledende firmaer innenfor sin bransje. Han har blant annet jobbet som:

Senior ingeniør – Universitetets senter for informasjonsteknologi ved UIO
Seniør ingeniør – Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
System admistrator – Visma

Det var Mustafa Ocaks erfaringer i arbeidslivet og hans opplevelser som vært nyttig for studenter som vil være en del av arbeidslivet om noen få år. Tanken med dette arrangementet var at studenter er litt klare over hvordan det er å komme ut i arbeidslivet.
Han også snakket om teknikker på hvordan man kan skaffe seg jobb.

Noen spørsmåler var stillet om hans utdannelse siden noe var interesse for det.

Karierplanlegging - Mangfoldhuset - 2 Karierplanlegging - Mangfoldhuset 1 Karierplanlegging - Mangfoldhuset 3

Helse- og idrettsforeningen har i samarbeid med Studentforsamlingen invitert Torill Aae, sykepleier ved Blodbanken i Oslo, for å fortelle om viktigheten av blodgivning.

Ifølge Blodbanken i Oslo er det rundt 100.000 blodgivere i Norge, noe som betyr at bare 2 % gir blod. For å dekke landsbehovet trengs det ytterligere 20.000 givere.

Alle mellom 18-60 år kan bli blodgivere, og du må veie mer enn 50 kg, ha norsk personnummer og kunne beherske norsk. Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver giver nøye.

Torill Aae fortalte at nesten 30 % av blodet går til kreftbehandling. Hun inviterte alle som oppfyller de nevnte kriteriene til å registrere seg og hjelpe dem som trenger det.

Denne gangen hadde vi invitert Steinar Ims fra Kirkelig Dialogsenter. Han holdt et innlegg om dialog mellom forskjellige grupper og hvilke fordommer samfunnet har. Han introduserte også en ny bok Den norske kirke har laget.

Etter samtalen hadde vi en workshop for å drøfte hvordan uheldig ordvalg kan føre til misforståelser mellom mennesker, hvor dialogbegrepet ble trukket frem.

Mange ungdommer deltok på seminaret, hvor de etter samtalen understreket viktigheten av lignende arrangement.

Vi takker Steiner Ims for hans bidrag.

Stortingspresident Olemic Thommessen holdt sin innholdsrike tale og meddelte sine tanker om fellesverdier og viktigheten av mangfold.

Under kan du lese hva han hadde å si:

Den festen som bærer lettelsen med seg er den festen som sitter best i hjertet. Slik er det med id. En fest som bærer mulighetene med seg, at man føler at noe godt er tilbakelagt, noe viktig. Man ser inn i noe som hører mulighetene og gleden til.

Jeg har vært invitert hit mange ganger, men ikke hatt mulighet. I dag er jeg her. Mangfoldhuset handler jo om å se inn i fremtiden og inn i mulighetene. Det er jo det mangfold handler om. Det er hvorvidt vi skal gjøre mangfold til noe vanskelig og krevende, eller noe som handler om muligheter og glede. Man skulle tro at dette er et nokså enkelt valg.Allikevel ser vi at i de fleste sammenhenger er dette vanskelig.

Jeg tenker at i den tiden vi lever i, som er globaliseringens tidsalder, så har det aldri noen gang vært viktigere at vi klarer å velge det riktige, altså mangfoldet som mulighetenes alternativ. Vi lever tett på hverandre i verden i dag, og dette er også på mange måter et generasjonsspørsmål. For oss som nærmer oss litt moden alder, er vi veldig opptatt av det teknologisk rare fenomenet som handler om at vi kan være på nett, vite om hverandre. For mine sønner er dette en selvfølge.

For dere som er unge handler morgendagen ikke om det teknologiske, men hva det gjør med oss som mennesker at vi har kommet nærmere hverandre. Mangfold, det må handle om det å gi kunnskap om hverandre, glede oss over hverandre og utvikle oss med forskjellighet. Hvis vi ser historisk på det, der hvor mennesker tidligere i historien har lyktes med å møtes i europeisk sammenheng, da hugenottene på 1600-tallet ble jaget fra Frankrike og vandret nordover, ble dette et lykkelig møte med kulturene i Nord-Tyskland og Nederland. Det gav en fantastisk kulturell oppblomstring rundt Berlin og de nederlandske byene.

Det finnes mange andre slike eksempler også. Dessverre er det færre gode enn dårlige eksempler.Slik jeg ser på det er dette den store felles utfordringen som menneskeheten har i dag. Det er ikke bare et politisk spørsmål for oss i Norge. Det er på hvilken måte vi kan sørge for at det konglomerat, det utrolige mangfoldet av møter av kulturer, gjør at vi vokser og utvikler oss til noe bedre som menneskehet. Aldri har vi hatt større muligheter til å skape en fantastisk fremtid, aldri heller har farene ligget der og vært større for at vi skal få store ulykker i forbindelse med disse møtene mellom kulturene.

Egentlig har vi ikke noe valg, vi må klare å få til de gode og lykkelige møtene. Men det fordrer ganske mye av oss. Det fordrer slike initiativer som det Mangfoldhuset er. Det fordrer kunnskap om hverandre og det fordrer at vi er villige til endring, fordi ny kultur skapes der kulturer møtes. Det er i møte mellom forskjellighet at ny tilhørighet skapes. Kulturer som lever isolert vil enten gå til grunne eller havne på museene og bli kuriositeter fra fortiden. Morgendagens kulturer, som er våre, handler om det vi føler delaktighet i og som vi føler eierskap til.

Jeg besøkte en ungdomsklubb på Grorud for noen år siden, der møtte jeg en ungdomsgjeng som drev med hiphopdans. Jeg var der fordi jeg skulle finne et innslag til Høyres landsmøte, ikke som politiker på besøk. Dette var en gjeng, et fyrverkeri av noen ungdommer, 12-14 i antall som representerte 6-8 nasjoner og 3-4 religioner. De hadde det kjempeflott sammen.

De studerte nye dansetrinn, nye måter å koreografere opptrinnene sine på, de hadde noe felles. De hadde en felles kultur i hiphopen. Den følte de seg like hjemme i alle sammen. Deres opprinnelse kom i annen rekke, i alle fall når de var der. Når de møttes på denne ungdomsklubben så hadde de noe som var deres, de hadde alle like stor eiendom i det. Dette er i et veldig lite format noe av det jeg tenker om hvordan kultur fornyer seg. Morgendagens kultur i Norge må være den kulturen som vi alle føler delaktighet og eierskap til.

I år har vi feiret 200-årsjubileet for den norske Grunnloven og vi som er etnisk norske er veldig stolte av grunnloven vår. Men vi er enda mer stolte av de 200 årene den har eksistert, altså utviklingen frem til det samfunnet vi har fått til i dag. For det demokratiet vi fikk til for 200 år siden var ikke spesielt demokratisk.7,5 % av befolkningen som hadde stemmerett og vi utstyrte oss selv med en bestemmelse i Grunnloven om at jøder og jesuitter ikke fikk komme til Norge, vi var ikke spesielt mangfoldsorienterte i hvert fall.

Men gjennom 200 år har hver generasjon fornyet en demokratisk tanke, fornyet en demokratisk tradisjon. I begynnelsen handlet det om at nye grupper skulle få stemmerett. Det skulle ta 105 år før alle hadde fått stemmerett i Norge, i 1919. Og siden har vi jobbet videre med hva en demokratisk tradisjon handler om. For oss har det handlet om velferd, om sosial likhet, at alle skal kunne føle seg som deltakere. Vi er sikkert ikke der enda i dag, at alle føler seg som deltakere, men vi har det som et mål, og det vil lykkes når vi snakker om det. Jeg tenker at de to viktigste verdiene vi har i Norge, rundt hva samfunnet vårt handler om, det er ønske om deltakelse og tillitten oss imellom. Et samfunn bygget på tillitt i stedet for mistro, det er et samfunn som bruker menneskene sine på en god måte. Vi skal tro det beste om dem vi møter i det daglige og ved å tiltro dem det beste, vil de møte oss med det beste i seg selv.

Man får ikke tillitt hvis man ikke er villig til å gi tillitt. Et samfunn bygget på tillitt og ønske om deltakelse mener jeg er limet i det norske samfunnet og kanskje noe av det viktigste vi skal ta med oss videre framover.

Dét må være mitt budskap, at vi skal jobbe videre med å bygge det norske samfunnet, bygge det sammen, fordi alle skal ha eiendom, føle oss delaktige og føle at når vi putter en stemmeseddel i boksen, så er vi deltagende i det samfunnet som vi alle bygger.

Vi kan være uenige i politikken og om hvordan ting skal gjøres, men dypest inne tror vi at alle vil det beste. Det var også tema i trontaledebatten på Stortinget i dag: La oss diskutere politikken, hvordan de ulike tingene skal gjøres, men la oss ikke tillegge hverandre dårlige motiver. For ingen har dårlige motiver, alle ønsker det beste.

Når jeg er her i dag og skal feire en muslimsk høytid, slår det meg hvor dårlige vi har vært, som Abrahams barn, i forhold til å lære og leve som brødre og søstre. For både i kristendom, jødedom og islam er vi alle Abrahams barn, vi er en søskenflokk, og jeg er ganske sikker på at Abraham, eller Ibrahim, ikke ville ønsket for sine barn at vi ødela for hverandre eller laget ugagn.

Enhver far øsker det beste for sine barn og sine barnebarn. I inngangen til den nye globaliseringstid synes jeg vi alle skal ta det inn over oss, om vi er kristne, jøder eller muslimer, at vi kanskje burde være mer tolerante og lytte til hverandre. Vi er kanskje uenige i måten å se livene våre på, vi har kanskje forskjellig måte å oppleve religionene våre på. Men vi er allikevel skudd fra samme tre, fra den samme stamme. Mitt budskap til alle nordmenn må være: Les Koranen, fordi når man leser Koranens historier ser vi kristendommen med nye øyne. Jeg, som er en som står ganske tungt i den kristne kulturarv og tradisjon, synes det var en fantastisk fin opplevelse. Så tenkte jeg på hvor mye vi har til felles. Vi har englene felles, blant mye annet. Englene følger oss og jeg tror de vil oss det beste. Jeg tenker at en gledens budskap på en Id-feiring må være at vi lytter til englene og at vi lytter til det som engelen vil hviske oss i øret der han bringer Abrahams/Ibrahims budskap:

«Vær venner, forstå hverandre, gled dere over hverandre og voks ut i fra gjensidig kunnskap om hverandre …»

Og dét skal vi gjøre for oss selv, fordi vi blir lykkeligere som mennesker av det. Man er lykkeligere når man trives med sine nærmeste, sin neste, enten man kjenner den eller ikke. Vi skal gjøre det fordi andre blir lykkelige av det, fordi vårt samfunn; det norske; det europeiske og det internasjonale samfunnet, blir lykkeligere fordi vi viser toleranse i møte med andre.

Ønske om kunnskap, og ønske om å la seg inspirere av kunnskap, løfter oss inn mot det som kan utvikle oss samlet til en bedre og sterkere menneskehet.

Gratulerer med Id. Gratulerer her i Mangfoldhuset. Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme hit. Jeg synes det er fantastisk inspirerende.

Foredragsholder var Magne Ove Varsi.

Magne Ove Varsi ga oss et innblikk samenes rettigheter som urfolk i Norge. Magne Ove Varsi har jobbet mange år som journalist i NRK Sápmi (Sami Radio), vært dirkektør for Gáldu – ressurs senter for urfolks saker. I dag er han redaktør i det samiske forlaget CálliidLágádus / Forfatternes forlag.

Magne Ove Varsi har fortalt hvordan samene har hatt og hvordan de har det nå. Fremgangen de har hatt i løpet av siste årene er stor men i forholdt til hva de ønsker, er ikke optimalt enda. Samene prøver å holde til kulturen men samtidig føler de at gjennom årene kan språket bli forsvunnet. De bekjemper for rettighetene sine på nasjonal og internasjonal base.

Vi som er med innvandrer bakgrunn, følte at vi er i samme bane men samtidig står vi i ulike standpunkter. Det er hyggelig å vite hva slags tradisjoner de har og spesielt å høre om den tradisjonelle musikken joik.  Joik er en av de lengste musikktradisjonen.

Vi er stor takknemlig til Britt og Sølvi som klarte å få det til. Det er utrolig hyggelig å høre om hvordan samene lever. Det ga oss et helt annet innblikk.

LO Ledere, Gerd Kristiansen, sammen med førstesekretær Peggy Hessen Føslvik og informasjonssjef Jenny Ann Hammerø deltok matkurset vårt. Vi har laget pide «tyrkisk pizza» og kisir salat sammen. Det var utrolig hyggelig å høre at hun er interessert i mat og spesiell tradisjonell norsk mat.  Hun har tydelig sagt fra at hun ønsker å lage lefser sammen med oss 🙂 Det gleder vi stort til 🙂

Rett etter matkurset var ferdig, spist vi det som ble laget. Deretter holdt henne samtale om hvordan hun har kommet til hun er nå og hva kvinner bør gjøre for å danne seg karrière. Hun har nevnt at alt kan ikke være perfekt og man bør finne ut hva som er viktig i livet.

Det var 4 gull punkter for å danne karrière:

1. Å vite hva er karrière. Viktigste er ikke å komme topp, viktigste å ha det verdifull.

2. Partner som vil ha vel.

3. Å være forberedt på at du  møter nederlag men samtidig å bekjempe å komme seg ut av det. Man skal ikke la andre å behandle deg annerledes enn det du ønsker.

4. Det krever å kombinere familie livet og jobben på riktig måte.