Teatime

Temaet var: «»Innvandrere og Norsk Kultur, kultur blanding og å bli inkludert i Norges kultur eller å adaptering av sin kultur til Norge»

Vi var 4 personer og snakket rundt om å bli inkludert i norske kulturen. Vi har snakket litt om hvorfor kulturen var så viktig, og våres rolle i det samfunnet vi lever i. Selv om temaet endret seg underveis, forstod vi at vi hadde mye felles til.

Vi kommer til å fortsette med coffee time og tea time, bare følg oss på facebook siden og her på nette.

Vi har fått besøk av marokkansk forening og lagde sammen marokkansk te. Vi fikk høre historien bak den tradisjonen og smakte den utrolige godt teen. Man bruker grønn te, fersk mynte og sukker. Fra nå av kommer jeg til å drikke grønn te sånn 🙂 Anbefales sterkt.

 

For å følge Coffee time: https://www.facebook.com/pages/Coffee-time-Mangfold-Teatime/793650043983891 eller send e-post til imranay@mangfoldhuset.no

Vi ble kjent med ei familie på det standen vi har hatt i Deichmanske biblioteket. De skulle reise til Istanbul og ville gjerne vite mer om det. Vi har invitert dem til Mangfoldhuset for å fortelle litt mer om Istanbul. Vi har arrangert sånn at de får en guide på ene dagen slik at de får se Asia delen og de får spise middag hos en lokal familie. Det blir utrolig spennende å høre hvordan de opplever Istanbul.
Om du har lyst til å reise til Tyrkia og vil ha litt hjelp eller info, er det bare ta kontakt imranay@mangfoldhuset.no

Det var siste gang Tea Time arrangementet ble holdt i år. Arrangørene (Antirasistisk Senter) har invitert alle støttespillere, venner og deltakere til avslutningsseremonien til Tea Time på Litteraturhuset. Hans Høyhet Prins Håkon var også blant gjestene.
Mangfoldhuset var en av de viktigste samarbeidspartnerne av denne aktiviteten, og vi var glade for at vi hadde en mulighet til å være engasjert i prosjektet. Vi besluttet å videreføre prosjektet under samme navn, men med forskjellig organisering. Vi håper at neste år også blir så produktiv som det passerende året.

Vi har avholdt siste turkish coffee time før sommeren og temaet var denne gangen «Hvilket elementer dominerer de daglige livet vårt og hva går vi glipp av når vi følger trendene». Fleste av oss var småbarns foreldre og vi var mer opptatt med hva vi kunne gi videre til ungene våres i stedet for å følge trendene. Samtidig tok vi opp temaet hvordan var med dagens ungdommer og i forhold til det vi hadde når vi var yngere. En stundt er man opptatt med dagens trendene men når livssituasjonen endrer seg, endrer det også måten man tenker på. På rundt bordet var det folk fra forksjellige kulturer og merket vi at uansett hvor man kommer fra, hadde vi samme tankegangen. Det var utrolig hyggelig å høre hva de hadde å si.

Lørdag 16. mars ble det arrangert nok en Turkish Coffee Time ved Mangfoldhusets lokaler. En gruppe på seks personer tok for seg temaet «Det flerkulturelle samfunnets presentasjon i media.»
Det kom frem ulike synspunkter fra de ulike deltagerne, hvor det var intressant å høre synspunkter fra to som jobber innad i mediabransjen. De la spesielt vekt på hvor ulik linje og strategi de ulike publikasjonene har, og at en hver avis/magasin har et eget ansvar for å formidle noe så korrekt og allsidig som mulig, innenfor rammene av lovverket.
Et gjentagende faktum var at det tydelig er forskjell i omtale av etniske nordmenn og personer med annen etnisk og religiøs bakgrunn, spesielt når en negativ nyhet omtales i media. Å ikke presentere den fulle og konkrete sannheten er også en strategi mange desverre bruker.
En spesiell utfordring som ble trukket fram, er hvordan og hvem som skal ha ansvaret for at framstillingen og nyhetsfokus kan bli endret: Er det folket som leser nyhetsstoffet som har makten til å endre kursen, eller er det staten som må inn og styre – kanskje begge deler?
Nøkkelord som ble løftet opp under debatten var kunnskap, respekt, empati, ytringsfrihetens grenser og bakenliggende hensikt. Disse aspektene spiller en viktig rolle i utarbeidelse av ulike nyhetssaker, hvor sluttresultatet avhenger av svært ulike forutsetninger for å ta beslutnigner.
Alt i alt en svært interessant og deltakende debatt, med hyggelige mennesker og deilig mat, som alltid.

I Lørdag har vi hatt «Turkish coffee time». Temaet var «Å være mor i ulike kulturer og hvordan man feirer morsdagen». De som deltok, hadde forskjellige bakgrunner som gjorde temaet enda interessant men alle oss kjente igjen i samme type problemstillinger. Selv om man snakker om likestilling, ser man i alle kulturer at kvinner har større rolle i familien. Man merker at kulturen og religion har en del å si det samfunnet man lever i.
Mor med alle sine vanskeligheter har stor verdig og betydning for både familie og samfunnet. Selv om oppfatning av mor i ulike samfunn er ikke det samme men følelsen å være mor er det samme og til stede alltid. Å passe på barn er ikke en oppdrag fra familien/samfunnet men en glede fra inne, å ta være på sine er ikke tvang fra mannen men  stor og meningfull ære for seg selv. Å ha likestilling mellom mann og kvinne betyr ikke at mor må ofre sine verdighet men det betyr at mor må få den anledning til å bli likestilt gjennom fordeling av ansvar i livet og å bli positivt diskriminert i arbeidslivet.

Turkish coffee time ble avholdt den 20. januar kl. 17 og tema var «Nordmenns første møte med innvandrere og innvandreres første møte med nordmenn». Vi var 8- antall deltakere i den første forsamlingen vår. Det var kjempe spennende å se mange ansikter, og dermed mange ulike tanker rundt bordet. Dagens tema var å fortelle om hvordan det var å møte innvandrerne for første gang, og hvordan det var for innvandrerne å møte majoritets befolkningen. Det kom mange ulike minner og synspunkter til syne, noe som bidrog til å gjorde diskusjonen mye mer spennende. Noen mente det var spennende å møte nye mennesker, mens andre syns det var mindre behagelig på grunn av lite kjennskap til den andres kultur og levemåte. Det var en i gruppen som hadde selv bodd i utlandet og som tilbake til Norge etter noen år. Hun nevnte at det tok sin tid å føle seg hjemme i et annet land, og at det var like utfordrende å komme tilbake til Norge og sette seg inn i den gamle levemåten.
Andre i gruppen med minoritetsbakgrunn, men som var født og oppvokst i Norge, påstod at de opplevde vanskeligheter med å kategorisere seg i den riktige kategorien, ettersom de var både helt norske og ikke-norske samtidig. Flere var enige med at det var større utfordringer for begge gruppene i Oslo sammenlignet med andre byer og tettsteder. Det er kanskje færre folk med minoritetsbakgrunn i andre byer i Norge og dermed mindre grad av bekjentskap til nye mennesker.
Det vi oppdaget i løpet av diskusjonen var at det var virkelig behov for å snakke og dele sine tanker om «den andre» med nye mennesker fra andre lag samfunnet. Det ble både tøft og samtidig veldig spennende å møte andre kvinner fra andre kanter her i Oslo.